Gesimshøyde og byggesøknad

For å slippe å levere byggesøknad når du skal bygge bod eller garasje, må gesimshøyden være under 3 meter. Avstanden fra bakken og opp til gesimsen kan altså ikke være mer enn 3 meter.

Dersom bygningen står i skrått terreng, måles gesimshøyden som avstanden fra gjennomsnittsnivået rundt bygningen til gesimsen.

Gesimshøyde spiller også en rolle når du bygger bolig eller andre typer bygninger. I plan- og bygningslovens høydebestemmelse § 29-4 blir det presisert at det er kommunen som må godkjenne byggverkets høyde. Intensjonen med å regulere maksimal gesimshøyde er å sørge for at det er nok lys, luft og sikt mellom bygg, altså å regulere påvirkningen nye bygg har på omgivelsene.

Det finnes lokale forskjeller, og føringene for hvordan det skal bygges i et område blir lagt i den kommunale reguleringsplanen. For å finne ut hvilke regler som gjelder i ditt område, kan du se etter din lokale reguleringsplan på kommunens hjemmesider.

Hva med andre typer tak?

Når taket er usymmetrisk, flatt eller på annen måte skiller seg fra et vanlig saltak, kan det være vanskeligere å være sikker på hvordan gesimshøyden skal måles.

I veilederen “Grad av utnytting” (2014) gjør kommunal- og moderniseringsdepartementet et forsøk på å presisere hvordan gesimshøyden skal regnes ut i slike tilfeller. Det innrømmes at regelverket i praksis har hatt utilsiktede virkninger, spesielt når det gjelder altan i skrå flate, to takflater og takoppbygg av teknisk karakter.

Presiseringen går ut på at takoppbygg av teknisk karakter, som ventilasjonsanlegg og heisbygg, skal regnes med i beregningen av gesimshøyde.

Nedenfor kan du se og lese mer om hvordan du beregner gesimshøyde på ulike typer tak.

Saltak med altan i skrå flate

Dersom altanen er innfelt i takflaten får den ingen betydning for gesimsfastsettelsen, fordi  altanen ikke påvirker bygningens ytre form.

Saltak med kobbhus

Kobbhus er et lite takoppbygg med vindu inne på en skrå takflate. Gesimshøyden regnes til høyeste punkt fremme på kobbhuset.

Saltak med takopplett

I tilfellet takopplett måles Gesimshøyden til toppen av fremste del.

Saltak med ark

Gesimshøyden til et bygg med ark på saltak, måles til mønet på arken.

Saltak med tverrfløy

For bygg med tverrgående fløy, tar man utgangspunkt i høyeste gesims.

Mansardtak

Ved mansardtak måles gesimsen som ved saltak, men sjekk hvilke restriksjoner på takvinkler som finnes i din kommunes arealplan.

Flatt tak

På flate tak er gesimshøyde det samme som mønehøyde, og går til toppen av parapeten eller øverste kant.

Flatt tak med terrasse

Dersom du skal ha rekkverk, så teller det med i utregningen av gesimsen, så lenge det ikke står innenfor parapeten/gesimsen, og er gjennomsiktig (glass/spiler etc).

To flate tak

Dersom bygget har 2 flate tak, så måles gesimshøyden på det høyeste taket.

Pulttak

Pulttak, har 2 ulike gesimshøyder, og det er høyeste gesims som avgjør om du må levere byggesøknad. Noen kommuner opererer med at høyeste gesims på et pulttak teller som mønehøyde, siden taket ikke har møne i tradisjonell forstand. Andre opererer med en annen tolkning. Sjekk derfor med din kommune dersom du planlegger å bygge garasje med pulttak.

Sammensatte pulttak

Dersom taket er satt sammen av 2 pulttak, “forsvinner” den høyeste gesimsen til hvert av takene. Den høyeste gesimsen på det høyeste pulttaket blir “gjort om” til møne. Gesimshøyden måles så til den høyeste av de to gjenværende gesimsene.

Det finnes mange takkonstruksjoner, og mange krav til den som bygger. Du har selv ansvar for å finne ut om du oppfyller alle krav, og kan sette i gang med byggingen.